Tannregulering

Legen rådfører seg med pasienten og inspiserer tennene visuelt. Hvis bukseseler er hensiktsmessig, settes det opp en journalavtale hvor røntgen, støpeformer og avtrykk blir tatt. Disse postene analyseres for å fastslå problemene og den riktige handlingsforløpet. Bruken av digitale modeller øker raskt i kjeveortopedisk industri. Digital behandling starter med å lage en tredimensjonal digital modell av pasientens buer. Denne modellen er produsert av laserskannende gipsmodeller laget med tannavtrykk. Dataautomatisert behandlingssimulering har evnen til å automatisk skille tannkjøttet og tennene fra hverandre og kan håndtere malokklusjoner godt; denne programvaren gjør det mulig for klinikere å sikre, i en virtuell setting, at den valgte behandlingen vil gi det optimale resultatet, med minimal brukerinngang. Typiske behandlingstider varierer fra seks måneder til to og et halvt år avhengig av kompleksiteten og typene problemer. Ortognatisk kirurgi kan være nødvendig i ekstreme tilfeller. Omtrent 2 uker før tannreguleringen påføres, kan det være nødvendig med kjeveortopedisk avstandsstykke for å spre de bakre tenner fra hverandre for å skape nok plass til båndene.

Tenner som skal avstives vil ha et lim påført for å hjelpe sementen å binde seg til overflaten av tannen. I de fleste tilfeller vil tennene være båndet og deretter braketter vil bli lagt til. En brakett vil bli påført med dental sement, og deretter herdet med lys til den er herdet. Denne prosessen tar vanligvis noen sekunder per tann. Om nødvendig kan kjeveortopediske avstandsstykker settes inn mellom jekslene for å gi plass til at jekselbånd kan plasseres på et senere tidspunkt. Molarbånd er nødvendig for å sikre at brakettene fester seg. Bånd brukes også når tannfyllinger eller andre tannbehandlinger gjør det umulig å feste en brakett til en tann. Kjeveortopedisk rør (rustfrie stålrør som lar ledninger passere gjennom dem), også kjent som molarrør, er direkte bundet til molare tenner enten ved hjelp av en kjemisk herdende eller et lett herdende lim. Vanligvis er molarrør direkte sveiset til bånd, som er en metallring som passer på molartannen. Direkte bundne molare rør er assosiert med en høyere feilrate sammenlignet med molare bånd sementert med glassionomersement. Svikt i kjeveortopedisk braketter, bundne rør eller bånd vil øke den totale behandlingstiden for pasienten. Det er bevis som tyder på at det er mindre emaljeavkalking assosiert med molare bånd sementert med glassionomersement sammenlignet med kjeveortopedisk rør direkte sementert til jekslene ved bruk av et lysherdet lim. Ytterligere bevis er nødvendig for å trekke tilbake en mer robust konklusjon på grunn av begrensede data.

En buetråd skal tres mellom brakettene og festes med elastiske eller metallligaturer. Ligaturer finnes i en lang rekke farger, og pasienten kan velge hvilken farge de liker. Buetråder bøyes, formes og strammes ofte for å oppnå ønsket resultat. Tannskinner, med en gjennomsiktig kraftkjede, fjernet etter fullført behandling. Moderne kjeveortopedi gjør hyppig bruk av nikkel-titan buetråder og temperaturfølsomme materialer. Når den er kald, er buetråden slapp og fleksibel, lett tredd mellom braketter av enhver konfigurasjon. Når den er oppvarmet til kroppstemperatur, vil buetråden stivne og søke å beholde formen, og skape konstant lyskraft på tennene. Braketter med kroker kan plasseres, eller kroker kan lages og festes til buetråden for å feste gummibånd. Plassering og konfigurasjon av gummistrikkene vil avhenge av behandlingsforløpet og den enkelte pasient. Gummibånd er laget i forskjellige diametre, farger, størrelser og styrker.